Villhunder

Villhund er en mye brukt fellesbetegnelse som refererer til noen arter hundedyr: Afrikansk villhund, Dhole, Dingo og Pariahund.

Afrikansk villhund, den mest effektive jeger

afrikansk villhund

Afrikansk villhund (Lycaon pictus), eller hyenehund som den også kalles, lever på det Afrikanske kontinentet, men bare sør for verdens største ørken, Sahara.

Den feiler nesten aldri når den jakter, og det er da ikke uten grunn at den blir regnet som en av de mest effektive rovdyrene på land.

Den afrikanske villhunden er et utpreget flokkdyr

Den afrikanske villhunden tilhører hundeslekten Lycaon, og er den eneste arten som har overlevd frem til i dag fra denne slekten. Det er en truet dyreart, dessverre, og til tross for dens opphav er den også en av de mer enestående artene i hundefamilien.

Den afrikanske villhunden er veldig sosial av seg. Flokken bruker mye tid sammen. På samme måte som hos gråulven finnes det en alfahann og en alfahunn (alfapar) i hver flokk, dette er flokkens ledere. Flokkene består gjerne av 8 - 40 individer. Vandringer av medlemmer i flokken mellom ulike flokker sikrer mot innavl, noe som sannsynligvis kommer til å true de norske ulvestammene dersom bestanden holdes så lav som den er i dag.

Afrikanske villhunder er bare 20-40 kilo tunge, men kan likevel opptre aggresivt ovenfor mennesker dersom de blir truet. Imidlertid kjenner man ikke til noen registrerte angrep fra afrikanske villhunder på mennesker, intet drap, og ingen skader. Selv urmenneskene som har levd i tusener av år sammen med disse hundene har ingen slike historier eller fabler å komme med.

Dhole, den Asiatiske villhund

Asiatisk villhund (Cuon alpinus), eller dhole som den også kalles (dholehund i Norge) er utbredt i Sentral-Asia og Sørøst-Asia, men er ikke en art med mange individer av den grunn.

Få hunder igjen

Dholehunden har blitt oppført på diverse lister over truede dyrearter, og regnes også av IUCN som truet. Det antas å finnes rundt 2000 dyr igjen av denne arten, og tallene er på vei ned. Den har 10 underarter, og da sier det seg selv at det ikke finnes spesielt mange individer av hver art.

Den asiatiske villhunden lever i flokk, og veier fra 12-25 kilo. Den minner litt om en rødrev i fargene, men med lengre ben og en mer kompakt hodeskalle. Skulderhøyden til disse hundene er vanligvis fra 40 til 55 cm.

Den asiatiske villhunden, en uredd hjortejeger

Dholehunden sin kost er stort sett hjortedyr i alle størrelser, men kan også ta enda større dyr. Den vil til og med forsvare byttet ovenfor tigre, og kan i så måte sies å være modige til tross for størrelsen. En tiger kan gjerne være 10 ganger så store som dholehunden, men rovdyr i flokk er ofte utrolig effektive. Alene eller i par jakter de helst på mindre byttedyr som hare, gnagere og annet småvilt. I flokk dreper de og spiser alt fra aksishjort, sumphjort, svartbukk, gaurokse, muntjak, og villsvin.

Til tross for at den er modig i sitt naturlige miljø, så er den meget sky for mennesker. En tiger vil de forsøke å jage vekk, men er det mennesker som kommer forbi vil de forlate umiddelbart.

Dholehunden kalles også for plystrehund fordi den lager plystrelyder i stedet for bjeffing, slik vi kjenner så godt fra tamhundene.

Dingo og pariahunder

dingo australsk villhund

Dingo (Canis lupus dingo) er en gruppe urhunder som har levd sammen med mennesker, men som senere har blitt overlatt til seg selv i naturen og blitt ville igjen. I motsetning til for eksempel gråulven og dholehunden så har ikke dingoen den medfødte frykten for mennesker, selv om den vil være skeptisk, alt ettersom hvor mye omgang den enkelte hunden har hatt med mennesker.

Dingoen er en pariahund, det vil si at den er en forvillet tamhund, men ikke i betydning løshunder. Den klassifiseres likevel som en egen art, og ikke sammen med de andre pariahunder

Den australske dingoen antar man er en etterkommer etter domestiserte tamhunder, og derfor ikke en direkte etterkommer etter gråulven.

Dingoen finnes i flere underarter, deriblant Ny-Guinea syngehund og boranhund. Syngehunden finnes på Ny-Guinea, og boranhunden i Thailand. Den autralske dingoen finnes kun i Australia i vill tilstand, og er større enn sine asiatiske slektninger.

Kryssninger mellom dingo og tamhunder har blitt brukt som kjæledyr, men dette er en uheldig kombinasjon, ettersom den har et sterkt jaktinnstinkt. En kryssning mellom labrador og dingo var kjæledyret til en familie i Australia. Den tok seg inn igjennom vinduet på natten og drepte deres tre år gamle datter.

Dingo.. «ate my baby»

Dingoen er villhunder med et rikt kosthold, og spiser pattedyr, fugl, reptiler og vegetasjon for å fordøye føden. I australia der det finnes en overflod av kaniner har dingoen også mye proteinrik mat, og dette er muligens en av årsakene til at den australske dingoen er større enn dens asiatiske hunde-slektninger. Dingoen er Australias svar på gråulven, og konflikter mellom dingo og bønder finnes det nok av – sau og yngre kveg står oppført på menyen dersom de får muligheten og det ellers er lite tilgang på mat. Enkelte dingoer spiser gjerne også matavfall fra mennesker, og har derfor blitt vant til å omgåes mennesker.

Pariahunder

Pariahunder består av både urhunder og reelle pariahunder, samt delvis- eller helt domestiserte typer. Urhundene omfatter dingoen med dens underarter, inkludert australsk dingo, boranhund og asiatisk dingo, Ny-Guinea syngehund og Santalhund.

De reelle pariahundene omfatter imidlertid en gruppe hunder som ikke kan regnes som urhunder, men som likevel lever fritt og ikke kan ansees som ekte dingoer. Disse hundene er underartene Aso (Filippinsk pariahund), Indisk pariahund , Borneohund (syngehund), Balihund, og Siamesisk nakenhund

PS: Villhunder er ikke det samme som løshunder (tamme hunder som har stukket fra sine eiere og som ikke lever i et hjem sammen med mennesker). Riktig betegnelse på slike hunder er løshunder.

Hunderaser

Finn din hund


Søk - Hunderaser.org

Tilpasset søk

Hundefamilien

Dressur og kurs

Hundebøker

Utstyr til hund

Dokumentar

Tilfeldig hunderase

tilfeldig hunderase